En ny start i livet med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring
Det var ulike veier som førte dem til Eskoleia AS og fagbrev i produksjonsteknikk. Dawoud Ibrahim og Cesar Luis Quiroz kaller hverandre «brødre», og har gjennomført modulstrukturert fag- og yrkesopplæring (MFY) hos Eskoleia AS. De besto fagprøvene 24. februar.
– Med glans. Det er veldig viktig. Sensorene sa at vi leverte veldig godt bestått, ler Cesar Luis Quiroz.
Du kan lese mer om forsøksplanen om modulstrukturert fag- og yrkesopplæring for voksne ved å klikke her.
Super oppfølging
Dawoud Ibrahim og Cesar Luis Quiroz har holdt sammen helt siden de begynte på MFY hos Eskoleia i august 2018. MFY er en forsøksordning som er under utprøving frem til 2022, og som er en oppfølging av Stortingsmeldingen «Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats for voksnes læring”.
– Den første modulen, som er samfunnsfag, tok vi på Sentrum videregående. De fem andre har vi hatt her på Eskoleia, forteller Dawoud Ibrahim, som kom til Norge i 2014 etter fem dramatiske år på flukt gjennom Afrika og Europa fra den grusomme borgerkrigen i Sudan.
– Jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått denne muligheten til å skaffe meg en utdanning, og for måten jeg har blitt tatt imot på her hos Eskoleia, sier Dawoud Ibrahim, og smiler bredt.
– Et veldig bra opplegg, supplerer Cesar Luis Quiroz.
– Vi har fått super oppfølging hele veien, både fra Sentrum videregående skole og her på Eskoleia.
Dawoud Ibrahim
Han er bare 33 år, men har allerede opplevd så mye hjerteskjærende at det kan være vanskelig å ta inn over seg for oss som ikke har opplevd krig og elendighet på nært hold. Dawoud Ibrahim er født og oppvokst i Darfur i Sør-Sudan, og hadde absolutt ingen planer om å ende opp i Norge da han klarte å flykte fra borgerkrigen i hjemlandet, brutale forhold i Libya og en grenseløs kynisme hos menneskesmuglere på Sicilia. Han trodde det var mel som kom ned fra himmelen da han opplevde snø for første gang på flykningsmottaket.
Politistasjonen på Grønland i Oslo, Haslemoen, Hemsedal, og så til slutt Kongsvinger. Det er mange stoppesteder for en som er på leting etter litt trygghet og noen ørsmå fremtidshåp. Men Dawoud Ibrahim er både usentimental og sindig når han forteller den dramatiske historien. Blikket er fjellstøtt og smilet levner ingen tvil når han snakker om hvor godt det er å være i Norge, i Ole Bogers veg på Kongsvinger, sammen med Cesar og de andre kollegene i produksjonsanlegget til Eskoleia, og hvor stolt og glad han er for fagbrevet.
– Jeg var 30 år da jeg begynte på denne utdannelsen. Nå er jeg 33 og har fått fagbrevet. Jeg har spart i hvert fall to år på dette opplegget.
Cesar Luis Quiroz fra Valparaiso
For Cesar Luis Quiroz var det overtallighet og sykdom som utgjorde siste strekningen på veien til Eskoleia og det nyervervede fagbrevet i produksjonsteknikk. Trebarnsfaren, som har bodd på Kongsvinger siden 1998, er født og oppvokst i den vakre byen Valparaiso i Chile, og skulle egentlig bare besøke fetteren på Hamar noen uker i sommerferien. Den unge chileneren hadde heller ingen planer om å bli værende i Norge, men et kort besøk hos en barndomskamerat, som bodde på Kongsvinger på den tiden, skulle snu opp ned på alle planene hans.
– Vi sto og ventet på bussen tilbake til Hamar. Da fikk jeg se dem komme oppover gata. Tre chilenske jenter. Det var en gamechanger.
En av dem var hun som etter hvert skulle bli fru Emily og mor til de tre barna Cesar Nikolas, Stephan Ismael og yngstejenta Nihtza. Cesar Luis Quiroz skaffet seg jobb på SIVA, og livet smilte til småbarnsfamilien. Helt til 2010. Da skyllet finanskrisa over distriktet, og Cesar var en av de mange som ble overtallige.
– Jeg søkte mange steder, men det var ikke så lett på den tiden. Så ble jeg syk. Til slutt ble jeg hasteinnlagt på sykehuset med en kraftig infeksjon i hele kroppen. Etter tre dager skulle jeg egentlig skrives ut, men da hadde jeg slike magesmerter at jeg i stedet måtte til operasjon. Da jeg våknet etter narkosen sa legene at hvis jeg ikke hadde blitt operert i dag, så ville jeg ha dødd, sier Cesar Luis Quiroz, som hadde en kort utplassering på Eskoleia allerede i 2016.
– Det var et arbeidsutprøvingsopplegg gjennom NAV, men det var litt for tidlig for meg. Jeg trengte litt lenger tid til å komme meg igjen etter operasjonen.
En ny start i livet
Siden august 2018 har Dawoud og Cesar holdt sammen i tykt og tynt. De har støttet hverandre gjennom alle de seks modulene som utdanningen stiller krav om, de tok fagprøven på samme tid, og i dag deler de kveldsskiftet i produksjonen til Eskoleia. De har begge midlertidige stillinger frem til august, og håper på forlengelse hvis det skulle bli noe ledig.
– Selvfølgelig håper jeg at de har bruk for meg i fortsettelsen også. Men hvis det ikke skulle bli en ledig stilling, så er jeg uansett veldig takknemlig for at jeg har fått denne muligheten til å skaffe meg en utdannelse. Da skal jeg i så fall gå videre i livet, og vite at jeg kan klare meg et annet sted. Nå har jeg utdanningen i orden, og da er det sikkert noen som har bruk for en mann med mine kvalifikasjoner, smiler Dawoud Ibrahim, og Cesar Luis Quiroz nikker.
– Dette er en ny start i livet.